Norge

Karakter: 9.5/10

Dette er oppsamlings albumet til U2 fra deres gode periode 1980 til 1990. Her er stort sett alle mine store favoritter fra bandet. B-siden starter forøvrig fra track 15.

Pride er min store favoritt. Skrevet om Martin Luther King Jr og attentatet på ham den skjebne svangre dagen i 1968. Melodien er simpel men god, gitar riffet er vel ganske essentielt i U2 historie.

Sunday Bloody Sunday er et annet stort høydepunkt på denne platen. Tatt fra bandets gjennombrudds plate "WAR" som ble utgitt i 1983. Låta handler om opptøyer i Irland på 70 tallet og er forøvrig den første låta som virkelig viste at U2 kunne være politiske.

Bad er en annen låt jeg vil fremheve. Teksten har jeg dog aldri helt forstått men melodien får si sitt. Vakker er alt jeg kan si om den.

Where The Streets Have No Name er en av de mest kjente U2 låtene. Her merker man en stor forskjell fra albumene som kom før. Bono fremhever sitt budskap med en god lyrikk og stemme.

The Unforgettable Fire er en interessan låt. Etter min mening må bandet ha blitt tydelig inspirert fra synth popen som regjerte på den tiden i 1984-85. Lyrikken på denne låten er meg en gåte. Jeg har aldri forståttt den.

B-siden inneholder stort sett singler fra 80 tallet, låter som aldri ble med på platene.

Spanish Eyes er dog ganske interessan selv om Bono ofte synger falskt her.

Trash, trampolin and the praty girl er en forferdelig låt. Den ble vissnok skrevet på 10 minutter, innspilt på 10 minutter og mixet på 10 minutter. Jeg hører det godt nok. Aldri før har Bono sunget så stygt, eller The Edge spilt så dårlig på sin gitar.

Alt i alt er dette en plate som er verdt å ha. For de som ikke har hørt så mye av bandet ambefaler jeg å sjekke ut denne platen hvor alle deres 80 talls klassikere er samlet.